Rasens opprinnelse er fra Storbritannia, og som helhetsinntrykk skal den være våken, aktiv, middels stor med et intelligent uttrykk. Den skal være kraftig uten å virke tung, og elegant uten å virke spinkel.
Av atferd skal den være rikelig begavet med naturlige jaktegenskaper, entusiastisk logring demonstrerer optimisme og vennlighet. Den skal også være tillitsfull og vennlig.
På flattens reseutvikling er det spesielt to settere som har hatt sin innflytelse. Dette er Gordon Setter og en utdødd setter som ble kalt all-black-setter. Den andre delen av flatten er det den lette utgaven av en Newfoundlander som står for. Gjeterhunder ble også avlet inn for å høyne intelligensnivået, samt gi glattere pels. Rasen har gått under flere navn som Wavy Coated Retriever, Liver Coated Retriever og Smooth Coated Retriever.
Mr. S.E. Shirley skal ha æren for stabiliseringen av rasen, og han la grunnlaget for rasens videre utvikling. Han var også stifter og formann av den Engelske Kennel Club. Hans ønske var en hund som ikke var så lette som setterne, men heller ikke så tunge og grove som Newfoundlenderen.
Rundt 1900-tallet hadde rasen sin største popularitet, menble utkonkurrert av labrador og golden. I mellom krigsårene var ikke flatten lenger en hund for de rike, men for de som jobbet for godseieren med å holde viltbestanden ved like. I 1947 var det bare registrert 75 eksemplarer av rasen i England.
Den aller første flat-en kom til Norge rundt 1912. Dette var en brun tispe ved navn Tar og Gendanel, som ble importert fra England til Tønsberg av Lorenz Bruun.
Men det var først da Ninni Thurmann 60 år senere, i 1970, importerte tispen Apports Shimmy fra Sverige. Denne hunden ble også rasens første utstillings champion. Med denne tispen ble det en stor interesse for denne rasen i Norge.
Dette betød at nye oppdrettere kom til, og at mange hunder ble importert, med mange forskjellige blodslinjer. Dette resulterte i store variasjoner, noen var små og lette, med dårlig benstamme, men andre igjen lignet med på en newfoundlander enn på en flatt. Mye arbeid ble lagt ned blant oppdrettere for å arbeide mot en helhetlig type av rasen, men siden rasen var blitt så populær og registreringstallene steg hurtig, gjorde dette arbeidet veldig vanskelig. Men til tross hurtig vekst, har aldri flatten vært nevneverdig skadelidende. Dyktige og entuastiske oppdretter med klare oppfatninger om hva en flat coated retriever skal være, har ivaretatt rasens sunnhet og særpreg.
Selv om alle retrieverne tilhører samme gruppe, har alle sitt særpreg. De skiller seg fra hverandre både på temperament og utseende. Flatten er for mange en svart golden, men flat-en er en meget aktiv hund, den har stor arbeidskapasitet, er raskere enn de fleste og ved riktig trening og stimulering vil man få et enormt utbytte av denne retriveren. Dessverre har mange trodd de har kjøpt en svart golden, hvorpå resultatet blir en utilpass, stresset og en ganske så ufyselig hund.
Flat-en er bygget for fart og spenning, den er særdeles vakker og finnes i fargene sort og leverbrun. Flat-en er en flott hund som trenger høykt aktivitetsnivå og fornuftig stimulering for å kunne bli en veltilpasset og bra familiehund
(Kilde: Retriverklubben)
